Uredelighet

Jeg skulle vel nå ha skrevet om nyttårsforsetter og at livet vil bli veldig rosa i 2019, siden sist. 2018 har medført en del kunnskapsøkning, men… Kort oppsummert så har jeg flyttet, totalt renovert en bolig med en snekker som høyst sannsynlig ikke var snekker. Jeg har funnet en mann som hadde hengt seg, som sitter den dag i dag, jeg har blitt skjelt ut, tråkket på, og ivaretatt på det beste. Antagelig har jeg hatt det like bra eller like dårlig som noen som helst andre, og jeg var ikke fornøyd med lønnsøkning på to lønnstrinn heller. Hvorfor? Fordi det sitter konsulenter i min etat uten personalansvar eller budsjettansvar som fortsatt har inntil 4 lønnstrinn høyere enn meg. Jeg unner de det, men jeg unner folk i min stilling like mye eller mer. Vi har mer ansvar 😉 Jeg tror ikke 2019 blir noe bedre, og jeg tror sutring vil være en like stor del av hverdagen neste år.

I en alder at syvåførr ville man kanskje tro at uredelighet var et forbipasserende kapittel.  Jeg tenker at når man har blitt såkalt voksen så slutter man å gå bak ryggen til hverandre. Man bruker ikke venner for å unngå komplikasjoner, man bruker ikke venner til å få problemer for selv til å slippe unna. Dessverre er ikke livet slik har det vist seg, og dessverre er ikke det bare mine erfaringer. Jeg vil her komme med eksempler som ikke nødvendigvis er mine egne, men som jeg har fått høre om. Og det gjør meg skikkelig irritert, hvorfor kan vi ikke bare leve sammen? Okay jeg sitter kanskje med noe du vil ha, men hvorfor kan du ikke bare glede deg over at jeg har det? Når du har valgt å gå fra partneren din, trenger du å oppføre deg som en dritsekk? Når en av dine har gjort noe galt, kan du ikke da stå for det? Når, når, når… Jeg blir provosert!

Uredelighet: BETYDNING OG BRUK

det å være uredelig; uærlighet

; bedrageri (kopiert inn fra den norske Akademiske ordbok)

Altså, når du går bak ryggen min eller noen i min omkrets er du uærlig, som igjen vil si at du utfører bedrageri. Bedrageri er straffbar i hht norsk lov. Nå er ikke jeg så opptatt av straff, men jeg liker ikke å bli utsatt for uredelighet eller uærlighet. Jeg liker at du er ærlig, sier ting som det er og ikke drar meg eller mine med deg ned i sluket. Og jeg liker ikke at du utsetter noen av mine for uredeligheter, basta bom! Altså det er helt greit at du ikke liker meg, og ikke sier i fra. Bare ikke plag meg med akkurat det, for høyst sannsynlig liker jeg deg.

img_5708

Jeg er gammel og sær, og jeg vet det. Jeg synes ikke det er normalt å få unger etter fylte førr, ei heller synes jeg det er normalt at du juger for å få det beste ut av alt. Stå for det du gjør, og nei et dårlig forhold blir ikke bedre av å få barn. Det blir heller ikke bedre av at du går bak ryggen på vedkommende.

Jeg leste en artikkel om skilsmisser. Hvor det sto at når du hadde mistet en mann i skilsmisse, så var det liksom ferdig. Ikke som en begravelse, hvor man fikk støtte og blomster og sånt (Leste ikke så nøye altså… ) Men, ærlig talt. Når noen dør, så er det klart at folk stiller mer opp. Når det kommer til skilsmisse eller samlivsbrudd, så er det ikke verdens undergang. Det er sorg for alle parter, og det smerter, men man lever i hvertfall. Det er offerroller overalt, og det irriterer meg! Skal du anmelde han du har gått i fra fordi du synes synd på deg selv? Fordi han kanskje sitter bedre i det enn deg? Det er alltid to i et ekteskap eller et samboerskap, klarer man ikke å få det til å funke, så må det jo være mye bedre å gå hver for seg? Og nei, forholdet blir ikke bedre av å få et barn til! Det blir nesten som at to tunge rusmisbrukere skal forsøke å bli nyktre sammen. Det kan gå, for all del, men som regel drar den ene med seg den andre enten ned, opp eller bort. Er det ikke da bedre å klare seg selv? Like seg selv som den man er, uten å være avhengig av andre?  Unn din neste kun det beste!

fullsizeoutput_10cc

Så litt mer uredelighet. Hvorfor klarer vi ikke å stå opp i mot det vi frykter mest? Hva er det værste som kan skje? Kan hende jeg mister en venn eller to, kan hende du gjør det samme. Kan hende jeg mister kontakt med familien min, kan hende det samme skjer med deg. Er det løsningen? Kan du ikke være litt ydmyk? Kan du ikke være ærlig? Hvorfor må du pisse oppetter veggen bare for å beholde en fasade? Hvorfor???

Jeg opplever meg selv brukt, og jeg opplever at mannen min er brukt. Til fordel for hva? At du og dine kan fortsette et spill som en dag kommer å biter deg i raua? Falskhet, uredelighet, løyner og fanteri. Og i enden så er det faktisk deg og dine det går utover! Trodde du at ingen skulle få vite om det? Naivt! Hvorfor er det så få mennesker som lykkes om kriminelle? Fordi det er alltid en som prater, eller noen som informerer om noe de tror kan ha betydning, eller faktisk at en av de som så seansen fortalte det til sine foreldre som igjen informerte videre fordi de var reale. Ikke vet jeg, vet du…

Jeg mister gode venner, men igjen, er uredelighet og bedrag å være en venn? Ikke i min verden. Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og tro at virkeligheten forsvinner, den er der uansett. Nå er jeg pisset på, neste gang er det kanskje deg.

img_1169

Og en annen viktig ting, når du faktisk hadde trengt min hjelp eller min mann sin, vel da har du den ikke lengre. Dere har valgt å misbruke min manns stilling til fordel for penger og prestisje, og det, det liker jeg ikke, dere har da misbrukt meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s