Bilen min

Bilen min er en Mini Cooper, to seter coupe. Dette er min bil, med masse gjeld, og jeg stortrives i min bil! Bare så det er sagt. det skal sies at jeg har hatt angst for å kjøre bil. Ikke fordi jeg har vært i noen stygge ulykker eller noe, men noen idioter har jeg møtt og litt uvøren har jeg vært. Det har også vært lange perioder uten bil, som har gjort at det å kjøre bil ikke har vært lystbetont og svetten i pannen har kommet frem så fort jeg bare har tenkt på å kjøre. (Klissblaut under arma også) Så møtte jeg Minien min ❤

Minien min er litt spesiell. Når jeg skal lukeparkere så vokser den. Det er ikke tull, den vokser og blir til en trailer. Jeg trenger mange meter og stor plass for å parkere… Den blir skikkelig stor asse, og da kommer svetten. Jeg kan bruke mange minutter for å parkere… Det som er pussig er at jeg aldri har kjørt på noe (eh, jeg kjørte på en vegg en gang, men det telles jo ikke… ;)) Den er også veldig lav, så når jeg ser den isete veien hvor jeg bor, så vet jeg at jeg vil skubbe nedi, og jeg vil jo ikke ødelegge Minien min så… Den står.

Kantene er ca 50 cm høye (Jeg overdriver selvfølgelig ikke ;)) Jeg kan ikke kjøre opp der. Og hva skjer? Minien min blir lei seg, og jeg må ta bussen til jobb. Og hver morgen tusler jeg forbi Minien min, som ser på meg med sørgmodige øyne eh lys, på holkete fortau som er isete og jevlige, piggene på skoene sklir sidelengs og veien til jobb har blitt en hasardiøs utfordring…

Det skal også nevnes at jeg så et Teslarasshøl som gled sidelengs ned veien, og en firhjulstrekk hakk i hjel. Så glatt er det altså i veien. Og det får meg til å tenke… Hvorfor måker man ikke bra nok? Hvorfor salter man ikke fortau? Hvorfor er situasjonen i Oslo slik den er, under dagens byrådsavdeling? Jeg skal ikke henge ut noen, men det jeg ser i min adresse i år er noe det verste vi beboerne har sett. Gubben skulle parkere her, og holdt på å skli rett i nabobilen. Han kom seg ut og fikk parkert et annet sted. Dagen etter hørte han med vaktmesteren om å kunne få noe grus. Svaret var at det var tomt, da de som kjørte ut grus ikke ville kjøre ut da det var så glatt i bakken ???

Minien min savner å bli kjørt, og jeg savner Minien min… Men Oslo kommune har funnet ut at det er viktigere å salte sykkelveier, enn å måke skikkelig i side gater. De har også funnet ut at gående ikke er verdt en dritt. Jeg hadde planer om å ringe legevakta for å høre om statistikker, men … Jeg googlet og fikk opp at det hadde vært 44 brudd på losplikten ??? Man trenger antagelig en los i dag, for å kunne gå skadefritt i Oslo. I hvert fall på fortau og sidegater. Så kanskje Oslo kommune skulle investert penger i flere gang loser? Da hadde vi kanskje kommet hele frem til bussen, hvor vi må stå som sild i tønne med økte priser 😦 (Los, lós eller skipslos (av ty.lots(man) fra m.eng.lodesman av gm.eng.lad = vei, jfr. lei(a) eller led(en)) er en veiviser som rettleder skip i havneområder og ukjente farvann, en navigatør med ekstraordinær lokalkompetanse om et bestemt område, en kunnskap som er nødvendig når større skip skal seile innenskjærs)

Jeg hørte for noen år siden at salting ikke er miljøvennlig. Jeg vet av erfaring at det skader lakk, da jeg har vært vinter syklist i mange år. (Første år uten å sykle i år) Men hvorfor salter man ikke fortau? Hvorfor bruker man ikke salt i bakker for å unngå skader? Når han Rassmussgreia kjører suv som drikker suppe (bensin/diesel?) så kan man vel salte så den eldre fru Erna kan gå skadefritt til butter`n? Eller at jeg kan få kjøre Minien min opp veien uten å ødelegge understellet? Motsetninger ja, og her er Erna viktigst! Idioti spør du meg! Og byrådet handler som at det aldri har vært snø i Oslo, og det er skremmende spør du meg. Det flotte hvite som har krystallisert seg til is nå, var vanlig før. Og da måket man så man kunne kjøre problemfritt og gå på fortauer uten å knekke alt man har, og få problemer med ryggen. IDIOTI det som skjer i dag.

En liten epistel om måking;

img_1241

Dette er en gang/sykkelvei. Denne har blitt saltet så lenge jeg har bodd i området (2003) Dette skjedde samme dag som jeg tok bilde av veien over, og fortauet:

img_1247

Ja det er gruset, men grusen glir og det gjør piggene på skoene også. Jeg har ikke falt, mannen min har ikke falt (om enn nesten). Men det jeg ser og hører, er ikke bra!!!! Ankla mine er såre fordi veien er så ujevn, og jeg må lete etter grusen slik at jeg ikke faller på vei til bussen, forbi den sørgmodige Minien min…. Men Oslo kommune har råd til idiotiske utekontor som aldri vil bli brukt, blomsteroppsett som ser ut som, eh, det ser ikke bra ut, sykkelhotell som ingen bruker eller trenger og mange andre frustrerende og idiotiske ting. Deretter får man sykemeldinger pga brudd, ryggskader grunnet vridninger, høyere forsikring sammen med de, eh, helvetes bompengeringene… Hva skjer? Føk a døk asse, hvor ble det av menneskeligheten? Hvor ble det av velferdssamfunnet? Tjener ikke kommunen så mye penger nå på bil at man skulle klart å måke? Salte? Tette hull i veien? (en annen sutring) Halooooo…. Skjerpings asse, Erna må få gå i butter`n uten å knekke lårhalsen, og Minien min må få bli kjørt uten å skrape opp hele understellet. Vokse kommer han til å gjøre uansett når det kommer til lukeparkering.

Dette minner litte granne om bevæpningsspørsmålet av politiet, politikerne driter i folk flest men føyer seg etter mindretallet «sykkelister, Teslarasshøl og andre rasshøl»

2 kommentarer om “Bilen min

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s