Er du den nye folkesykdommen?

Det begynner når du blir født, du ligger i en vogn med høyst sannsynlig to vogner ved siden av deg. Allerede der, lærer du at du ikke skal slippe forbi noen. Når du vokser opp har du lært av dine foreldre at det er deg først, det å sleppe andre frem eller åpne dører for andre er et tapt kapitel. Først deg selv, så deg selv og blir det noe igjen… Ja da tar du det også… og hvem har skylda? De gode forbildene spør du meg, og hvem er det? Foreldra og andre voksne.

Jeg trodde først at de unge bare ikke tenkte, men så begynte jeg å legge merke til ting. Det er jo de voksne som presser seg frem, men unga på slep. Barnevognligaen flytter seg fa.. ikke hvis du kommer gående nedover. Folk på min alder turer frem og tror de eier verden…

Det beste er hvordan enkelte kvinner (har tilgode å se en mann) kaster vogna ut i veien, uten overhodet å se seg for. Skulle nesten tro at man ikke ønsker å ha met et levende barn hjem. MEG FØRST!!

Det er trist å se hvor egoistiske vi har blitt, hvordan alt skal dreie seg om jeg`et. Jeg leste en artikkel for noen år siden om ledelse, hvor en innlegger skrev at dersom du har så stort behov for å bli sett og hørt, så begynn å syng i et kor. På mange måter må jeg si at joda, det er noe i det. Men igjen, er det dit vi vil? Ikke bry oss om andre enn oss selv?

Hvorfor kan ikke folk flytte seg, hvorfor er det alltid jeg som må flytte meg? Er det for å poengtere at jeg flytter meg f… ikke, jeg har flyttet meg nok? Er det slik å få barn, at man da kun ser seg selv? Er det slik å forstå at du må inn på bussen før andre har sluppet ut? Tror du at du kommer fortere frem, at bussen går før, hvis bare du kommer deg inn? Det fungerer ikke sånn, bussen går ikke før alle er ute, deretter inne. Det tar bare lengre tid, fordi du ikke kan vente på din tur, så andre må flytte seg for å slippe deg inn isteden for å slippe andre ut.

(stært bilde igjen, googla hipster)

Jeg står og venter på bussen, der kommer det en hipster med nesa i telefonen. Ser ikke opp, går først på en dame og sneier deretter meg. HVA SKJER? Er det blitt slik at alt dreier seg om sosiale medier, at man ikke kan løfte blikket for å se hvor man går? Har du lagt merke til at på bussen sitter alle på hver sin telefon? Barneforeldre ser mer på telefonen enn på barnet? Man er mer opptatt av alt som skjer på en liten boks, isteden for alt som skjer rundt en. Alt dreier seg om egoet, og jeg frykter at dette er den nye folkesykdommen. Man har ikke tid til å bry seg om andre, først meg selv, så meg selv og til slutt meg selv… Trist

Er det slik at du/jeg ikke kan flytte nesa opp fra telefonen, for å se at det kommer noen i mot som kanskje trenger at vi flytter oss? Er vi blitt så egoistiske at vi ikke ser lengre enn nesa? Jeg bare lurer… Og jeg synes det er trist at det har blitt sånn, for det ser da jaggu sånn ut, at det er kun en selv som betyr noe.

Kommer til å bli mange som kommer til å begynne å synge i kor i neste generasjon!

Men hva er de med dett skjegget? Hår trynet som ser ut som du er «aleine på øya.» Vet ikke menn med pels, at barberhøvel og maskin ble funnet opp fordi man ikke skal ha hår i trynet? Så mange pene menn man går glipp av grunnet denne pelsen. Er det komplekser? At man må skjule noe? Min oppfordring er; Fjern pelsen, du er mer enn pen nok uten! Og da stikker du ikke heller 😉 Jeg bare lurer jeg asse 🙂

Synes vi skal begynne en ny trend; Vente til det er vår tid med å gå inn på bussen. La telefonen ligge i lommen når vi går, og se barna før de har blitt så store at de ikke lenger vil bli sett. Ta varet på nuet, sosiale medier går ikke i fra deg, men det kan livet gjøre.

Bildet fra Kardamili, en perle på jord. (Tatt selv, resten av bildene er stært redelig fra googel)